Eventyr er en sjanger som har ganske bestemte sjangertrekk eller kjennetegn. Disse sjangertrekkene er lette å kopiere og gjør eventyrene enkle å huske. Her er en liste over de vanligste sjangertrekkene:
Eventyr sjangertrekk
- Eventyrene starter vanligvis med “Det var en gang”
- Eventyrene slutter vanligvis med “Snipp, snapp, snute, så er eventyret ute” eller ‘”Så levde de lykkelig alle sine dager.”
- De fleste eventyrene har lykkelig slutt
- Eventyrene har en bestemt oppbygging. Det starter med en innledning, hovedpersonen har et mål, og han har ofte hjelpere til å hjelpe seg med å nå målet.
- Det onde blir ofte satt i mot det gode.
- Eventyrene er vanskelig å tid- og stedfeste.
- Eventyret har ofte en helt eller en heltinne.
- De fleste eventyrene har en moral, der de snille blir belønnet, mens de onde får straff.
- Dyr, fugler og planter har ofte menneskelige egenskaper – de kan for eksempel prate.
- Tallene 3, 7, 9 og 12 er magiske tall i eventyrene som ofte går igjen. Eksempel : den syvende far i huset, de tre bukkene bruse
- Gjentakelse er vanlig i eventyr, der samme handlingen skjer flere ganger.
- Eventyrene har faste uttrykk, som eksempelvis “langt om lenge” og “langt og lengre enn langt”.
Kunsteventyr og folkeeventyr
Vi har to hovegrupper eventyr – kunsteventyr og folkeeventyr. I kunsteventyra er forfatteren kjent, mens i folkeeventyrene er forfatteren ukjent. Folkeeventyrene ble tidligere regnet som underklassens diktining. Folkeeventyrene kan deles opp i tre undergrupper;
Egentlige eventyr:
Rommer flere episoder og forteller en lang historie.
Dyreeventyr:
Dyra får menneskelige egenskaper.
Skjemteeventyr:
Inneholder ofte sosial eller politisk kritikk.